Viser arkivet for mars, 2012

Hank gjenfødt

Hank’s a Lot: «Hjertesjuk Blues»
Går det an å juble for en plate og anbefale den etter å ha hørt én låt? Ja, i høyeste grad. Hank’s a Lot er noe så genialt som Hank Williams på norsk – selveste Hank Williams som tok kvelden i baksetet i en Cadillac første nyttårsdag 1953, 29 år gammel.
Man kan jo sin Hank, og jeg var litt fornøyd med meg selv da jeg så at det var lagt ut en video med tittelen «Luta lei» og tenkte «leaving now», det må jo være «Long Gone Daddy» – jaja, selvskryt er velskryt, og jeg gjettet ikke at «Rallarblod» var «Ramblin’ Man»
Tilbake til Hank’s a Lot som jeg ikke vet noe annet om enn at det låter kanonbra og at min store heltinne, og etter hvert gode venninne, Tove Bøygard er med.
Det er mange som har covret Hank Williams med stil – John Prine og Lucinda Williams’ versjon av Wedding Bells/Turn Back The Years får alltid en tåre til å trille.
Forskjellen på Hank’s a Lot og røkla er at Hank’s a Lot ikke kødder med kongen. De spiller musikken slik den er – dette er Hank gjenfødt, 1948 gjenskapt. Og ikke et vondt ord om Anita Carter, men Tove gir låtene et løft jeg tror få kan gjøre bedre.
Sleppefesten på Herr Nilsen mandag 26. mars blir nok en skjellsettende opplevelse, men jeg som bor litt usentralt får nøye meg med Youtube.
Og CD har jeg bestilt, og gleder meg til å høre resten av «Hjertesjuk Blues» – og hører på «Lovesick Blues» mens jeg venter.

Christopher McDougall: «Født til å løpe»

Christopher McDougall stilte seg selv spørsmålet om hvorfor vi løper, og det ble det bok av, og en ganske fornøyelig sådan.
Det er ikke nødvendig å være spesielt interessert i løping for å ha stor glede av denne, for på jakt etter svaret møter McDougall på mange interessante personer og episoder.
Spesielt var jeg fascinert av de sympatiske ultraløperne, tarahumaraene i Mexico, men det er også mange andre bisarre, sjarmerende og usjarmerende typer i et svært fargerikt persongalleri.
De mer eller mindre interessante fakta, etter som en hører til løpemenigheten eller ikke, kommer innimellom artige anekdoter, fra McDougalls opplevelser underveis og fra løpingens historie. Vi får for eksempel den pussige historien om den tsjekkiske løperlegenden Emil Zatopek, soldaten som løp tretti kilometer for moro skyld om natta etter en hel dag med eksersis. Når andre maratonløpere trente seg opp med lange, rolige økter, løp Zatopek 100 meter sprint, for han visste jo allerede hvordan man løper sakte.
Slike historier gjør denne boka morsom også for oss som syns sport er best på TV og anbefales absolutt.
McDougalls slentrende, nærmest muntlige språk og brede penselstrøk er flott ivaretatt av oversetter Børge Lund.
Mer om Christopher McDougall på Pax’ hjemmesider

Christopher McDougall «Født til å løpe»
Oversatt av Børge Lund
Pax Forlag 2012

Direktivet, plateslepp på Barrikaden

Vestfoldbandet Direktivet lanserer debutalbumet «Troll i ord» når de i en felles konsert med Je Suis Mort og Dromedar
stormer Barrikaden fredag 9. mars klokken 21.
Direktivets sceneshow er noe dempet siden forløperen Harpiks Klan, der bruken av motorsag og bensinen til disse ble brukt i alvorlig konflikt med Arbeidstilsynets forskrifter. Frontmann Pønk beskrev en av Klanens konserter som «den beste noensinne – vi satte nesten fyr på hele huset».
Det er tryggere med Direktivet, men hvem vet om ikke ArborLosjen (motorsagsidekicket til Direktivet) gjør en gjesteopptreden som forberedelse til den kommende Tysklandsturneen i påsken. Ren spekulasjon fra Bitts hjemvendte der, jeg har ikke hørt noe om at det er en plan.
En fyldigere omtale av «Troll i ord» kommer etter hvert, men jeg kan i hvert fall si såpass som at plata er bra, så i tillegg til en beskjeden CC på en femtilapp bør du ta med noen kroner så du får med deg plata hjem når konserten er over.