Birkelunden Internett

Følges av 9 medlemmer.

Denne sonen er lukket for nye medlemmer.

Origo Birkelunden Internett er en sone på Origo. Les mer

Monas kokebok – godsaker med guts

Jeg er blant de som leser kokebøker for å hygge meg. Det er særlig cocktailtimen som går med til lesing av kokebøker. Cocktailtimen starter når jeg avslutter dagens dont og begynner å lage middag. Før helga gikk jeg lengselsfullt til postkassa, men forgjeves. Monas kokebok var ikke der. Mandag kom den.
Det ble en lang cocktailtime, for dette er den morsomste kokeboka jeg har lest siden Henrik Norbrandts «Damelår og andre specialiteter».
Den er friskt ført i pennen av Lene Wikander, og det er en dristig forlagsredaksjon som ikke har sluppet et kobbel av språklige blodhunder løs på anglisismer og muntlige vendinger som «drit», «litt size», «kidsa» og tyttebær som er sukret akkurat så ikke du «snurper trynet», «ikke bruk ferdigrevet parmesan, den lukter og smaker spy». Alt i alt språklig løst på en forbilledlig måte, som også gjenspeiler Monas direkte tone og væremåte. Eneste lille ankepunkt er bruken av utropstegn – ett er vanligvis for mye, tre er etter min mening direkte klønete.
I tillegg til å fungere bra som kokebok, blir vi bedre kjent med allsidige Mona. Vi får bli med på turer og hilse på vennene og familien hennes, nydelig bildesatt av fotograf Xenia Villafranca.
Dette er kokeboka jeg gjerne skulle hatt den gang jeg som fattig sivilarbeider begynte å prøve meg fram på kjøkkenet i en toroms over et massasjestudio med utvidet service i Thv. Meyers gate.
Monas matfilosofi går ganske enkelt ut på å «tørre» som det står, prøv deg fram og lek med kombinasjoner. En dæsj av det og en klunk av det. Ingenting blir feil, bare annerledes. Her er ingen postulater; selv om alle oppskrifter kan følges til punkt og prikke er man ikke nødt til å gjøre det. Sammen med oppskriftene er det tekstbokser med nyttige tips og ikke fullt så nyttige, men artige «Fun Facts».
Og maten er god og fristende, her går gamle kjenninger og fiffige løsninger hånd i hånd gjennom hele boka. Og alt er ryddig og greit. God mat uten dilldall, men absolutt lekker nok for festbordet. Vi har heller ingen AC Cobra, men det kunne jo være moro å prøve å steke en entrecôte på grillen i vår gamle Volvo. Selv om det nok blir den gamle weberen i hagen både til entrecôte og spareribs.
Dette er altså en kokebok både for den erfarne kjøkkenskriver og for den som blir usikker av stjernekokkenes knivsodder og kryddermål.
Den vil ha fast plass på bordet vårt og legge grunnlaget for mange middager i tiden som kommer. Kanskje Monas eisbein i dag? Går det sammen med hennes mangosalat, som konepone har bestilt til dagens rett? Det kan jo ikke bli feil, bare annerledes.
Se også Monas bokfilm

Mona Halvorsen og Lene Wikander: Monas kokebok, Aschehoug Forlag 2011.

Vist 332 ganger. Følges av 1 person.
Annonse