PearlyCatz og Levi Henriksen bør havne under mange juletrær i år. Det er min mening, og den støtter jeg fullt ut.

PearlyCatz ga ut EP-en «Te fjells» i høst, og den følger opp albumet «Hallingpünk» i herlig driv. Den starter nærmest litt tenksomt, men det er ingen som kan være tenksomme som Tove Bøygard, tar av litt, og stusser innom et vidunderlig gitarriff før det hele avsluttes med et kraftstev. Det sistnevnte med en munnharpe/basskombo som får tærne til å krølle seg i ren fryd. Tre perler på en snor.
PerlyCatz: «Te fjells», Kattesprall skivu, PearlyCatz

Levi Henriksen har skrevet en oppfølger til novellesamlingen «Bare mjuke pakker under treet» fra 2005.
Jeg har ikke lest alt Henriksen har gitt ut, heldigvis, for da har jeg fortsatt noe å glede meg til. Men fra første setning har denne forfatteren hatt et eget grep på meg, og etter å ha lest flere av Henriksens bøker har jeg blitt mer og mer glad i folka på Skogli. Det må jammen Henriksen være òg. Han skildrer livet og personene langs Baklengselva med en dypt følt kjærlighet vi som lesere får ta del i.
I «Alt det som lå meg på hjertet» gir han svært ulike personer troverdige stemmer, denne gang i gjennomført jeg-form, og gjør dem til virkelige mennesker som vi forholder oss til på godt og vondt. Vi deler sorgene og gledene deres, vi ler med dem, kanskje litt av dem, eller feller en tapper tåre med dem.
I tillegg til å være full av kjærlighet må Henriksen være den mest musikalske forfatteren som finnes, han er da også musiker. Hver setning glir inn i neste i en rolig rytme som nærmest gjør lesingen til en musikkopplevelse – Townes van Zandt kunne ha sunget denne boka.
«Alt det som lå meg på hjertet» glir rett inn i avdelinga for bøker som skal tas fram ofte.
Les også Arvid Sivertsens omtaler av «Mannen fra Montana» og «Like østenfor regnet»
Levi Henriksen: «Alt det som lå meg på hjertet», Gyldendal norsk forlag 2009