Mannen fra Montana
Levi Henriksen
Gyldendal

Her og nå.

Levi Henriksen har i sine tidligere romaner hatt selskap med sin blodsbror rastløsheten, men i den seneste «Mannen fra Montana» har denne ledsageren rømt. For denne – veiboka? (klønete forsøk på en link til roadmovie) handler så absolutt og intenst om å være tilstede. Være og leve her og nå, få med seg alle små og store ting som gjør en reise til et prosjekt for livet. Om ikke å haste forbi de ene steinen som skal bygge minnets steingjerde solid og evigvarende.

I boka blir stedene de besøker et bindeledd mellom forfatterens barndomsminner og hans håp for barnas fremtid. Vakre små detaljer, som ville måtte vike hos dem som bruker veiene til å komme seg fram, blir selve limet i denne reisen. Like gjerne som Mannen fra Montana kunne den hatt tittelen; Zen og kunsten å dra på familieferie.

Henriksens underfundige humor blomstrer og setter røtter som gir liv til boka. Den framstår som en litt fomlete utgave av Hunter S Thompsons gonzojournalistikk. men der Hunter S slo seg fram kløner Henriksen hjertevarmt og eiegodt. Etter undertegnedes mening krever det stort mot å skrive seg selv inn i en slik rolle.

Små drypp med fakta om steder, forfattere og musikere er med på å drive reisen framover og binde den fast i virkeligheten. Ble litt overrasket da reisefølget var innom Tucumcari, der manglet en link til Little Feats glimrende trailerlåt Willin’. Bortsett fra at boka er alt for kort er dette mitt eneste ankepunkt. Den bør leses som Odd Børretzen seiler – så sakte man kan. For reisen tar slutt på side 291.

Med vennlig hilsen
Arvid Sivertsen