Birkelunden Internett

Følges av 9 medlemmer.

Denne sonen er lukket for nye medlemmer.

Origo Birkelunden Internett er en sone på Origo. Les mer

Spania-monumentet i Birkelunden

Av: Olav Bakken

I anledning Birkelunden Internetts fem-årsjubileum bringer vi saker vi har brakt i løpet av disse fem årene. Her er Olav Bakkens artikkel fra 4. november 1999 om Spania-monumentet i Birkelunden


 

Søndag 8. oktober 1989 ble det avduket en skulptur av Nils Aas i nordenden av Birkelunden. Tre grovhugde, skjeve granittblokker på sju-åtte tonn hver, to stående og én overligger. En portal med dump tyngde under rognetrærne, et gammelt bilde på døden.

Nå i 1999 er det seksti år siden borgerkrigen i Spania ble avsluttet, da general Franco i 1939 seiret etter tre års kamp mot de republikanske regjeringsstyrkene, innledet henrettelsene av 50 000–100 000* av de beseirede og grunnla et diktatur – og da mener vi diktatur – som skulle vare fram til 1975. Under krigsårene hadde Franco hele veien støtte fra Mussolini og Hitler, som benyttet anledningen til å prøve ut sine lands krigsmaskinerier. Italienske Fiat-fly og tyske Junkere og Heinkel-maskiner bombet de nordspanske byene, enkelte av dem sønder og sammen. For eksempel baskiske Guernica 26. april 1937, som Picassos bilde minner oss på – verdens første erfaring med moderne luftkrig, sin tids apokalypse og et stygt frampek mot annen verdenskrig. På den andre siden fikk regjeringen støtte fra sovjetiske militærrådgivere og ikke minst de internasjonale brigadene, frivillige fra Europa og USA som ville bekjempe Francos fascisme.

Rundt 300 av disse frivillige kom fra Norge, stort sett kommunister og tilhengere av Arbeiderpartiet, mange av dem oppvokst i Oslos østlige bydeler. De dro selv om det var forbudt. Norske myndigheter, som hadde lagt seg på ikke-innblandingslinjen, truet med fengselsstraff når de kom tilbake. Men de reiste likevel, tok toget til Paris og rekrutteringskontoret, snek seg over grensen fra Frankrike til sparsom militær opplæring i Spania og endelig til frontene som bølget fram og tilbake. Der falt omtrent 100 av dem. Enda 100 døde senere i Francos fangeleirer eller i tyske konsentrasjonsleirer. 100 vendte levende hjem. – Det fantes også nordmenn som reiste for å slutte seg til Francos hær, men om dem er det i ettertid knapt sagt et ord.

Kanskje var noen av de norske Spania-kjemperne med i angrepet på Carabanchel og Usera under fascistenes framrykning mot Madrid, eller deltok på høysletten bak Guadalajara, der de slo to italienske divisjoner på flukt. Enkelte holdt kanskje stillingen ved Guadarrama og døde under flybombardement og granatild eller levde lenge nok til bli med i motangrepet om kvelden, da fascistene ble drevet tilbake. Noen kjempet kanskje fra hus til hus i forstedene til Madrid, tørre i munnen av redsel og kalkpuss. De må ha sett alle likene i veikanten, ble selv lik i veikanten … "Det var en fryktelig krig," sa Nini Haslund Gleditsch, som var med i det frivillige hjelpearbeidet i Spania. "Jeg glemmer aldri den ustoppelige bombingen, ofrene, brannene. […] Ofte måtte vi kjøre i full fart inn i skogen eller i sikksakk på veier og jorder for ikke å bli skutt i stykker fra fly."

Spania-kjemperne tapte en krig som raskt skulle bli glemt, ikke minst fordi den påfølgende annen verdenskrig var så overveldende. Inntil 1989 hadde norske myndigheter ennå ikke vist dem noen form for anerkjennelse. – Men nå har vi i ti år hatt monumentet i Birkelunden.

Ved avdukingen i 1989 ble Spania-kjemperne representert ved to av de etter hvert få gjenlevende, Karl Mortensen og Nils Ersnes, som var henholdsvis 19 og 20 år da de lot seg verve. I seksti år hadde de båret på minner om nærmest underkjent innsats for en verdi de fleste bekjenner seg til: kampen mot fascismen. Nå ble Karl og Nils i det minste takket for mot og handlekraft av den spanske ambassadøren i Norge. – "For meg var borgerkrigen i Spania min ungdoms Vietnam," sa krigsseileren Leiv Vetlesen til Aftenposten. "Når jeg skuer tilbake, føler jeg at det er et slags slektskap mellom Spania-kjempernes og krigsseilernes skjebne. Det ligger først og fremst i glemselen, mangelen på forståelse både av hva innsatsen betydde, og hva den kostet. Det var kanskje derfor jeg stilte meg i spissen for reisingen av dette minnesmerket."

Skulpturen i Birkelunden står der til minne om den spanske borgerkrigen, om de som dro, og de som døde.

Annonse