PearlyCatz og Levi Henriksen bør havne under mange juletrær i år. Det er min mening, og den støtter jeg fullt ut.

PearlyCatz ga ut EP-en «Te fjells» i høst, og den følger opp albumet «Hallingpünk» i herlig driv. Den starter nærmest litt tenksomt, men det er ingen som kan være tenksomme som Tove Bøygard, tar av litt, og stusser innom et vidunderlig gitarriff før det hele avsluttes med et kraftstev. Det sistnevnte med en munnharpe/basskombo som får tærne til å krølle seg i ren fryd. Tre perler på en snor.
PerlyCatz: «Te fjells», Kattesprall skivu, PearlyCatz

Skrujerns årlige julebord blir holdt på Skuret lørdag 19. desember, og det blir stor stas i stua som alltid når Skrujern-gutta og musikalske venner spiller julen inn.
Som vanlig blir det et vell av gjesteartister som også som vanlig ikke er forhåndsannonsert, men at det dreier seg om høy standard er hevet over enhver tvil.
Ingen grunn til å sitte hjemme og sture, altså.

Skuret lørdag 19. desember kl. 21

De ellers svært elektriske og høylytte banda Bøyen Beng og Lady Moscow slår av strømmen og spiller akustisk på Mir onsdag 16. desember.
Det faktum at Marshall-hjelpen står igjen hjemme betyr neppe at det dreier seg om noe sakral stemning, det blir nok friskt som alltid når disse banda er i aksjon.
Mer om Bøyen Beng og Lady Moscow og på MySpace

Tirsdag 10. november slipper PearlyCatz sin nye ep «Te fjells» på Mir. En tjuvlytt på bandets hjemmeside tyder på at det er mye å glede seg til både på konserten og når du kommer hjem med ep-en, som er inkludert i billettprisen.
Se også tidligere omtale av PearlyCatz her

Mannen fra Montana
Levi Henriksen
Gyldendal

Her og nå.

Tove Steinbo har satt Norge under lupen og funnet mye å sette fingeren på. Det hele startet med et tilsvar til en kronikk Jens Stoltenberg hadde i Aftenposten. Stoltenberg lurte på hva politikerforakten bunnet i, og Steinbo fortalte det, og så begynte snøballen å rulle. Hun hadde truffet noe viktig, og blant de mange som merket seg en ny og fornuftig stemme i samfunnsdebatten var Aschehoug forlag som ba henne skrive en bok.
Boka har den treffende tittelen «Hva skjer i Norge?», og det er rett og slett det hun belyser litt nærmere. Her retter hun et kritisk blikk mot mange av de sakene vi leser om i avisene og muligens bare godtar med et skuldertrekk. Hvordan kan stortingspolitikere gi seg selv full pensjon etter en kort periode når alle andre må jobbe til vi er 67? Og hvordan kan de samme politikerne påberope seg uvitenhet når de mottar pensjon de ikke har krav på? Hvordan kan noen klare å få 180 000 kroner i måneden fra NAV? Hvordan kan Mattilsynet sikre trygg mat når de stoler mer eller mindre blindt på produsentenes informasjon, og godkjenner tilsetningsstoffer som tidligere har vært forbudt for å ikke bryte med EØS? Hvorfor øker sykehuskøene og svikten i andre offentlige tilbud mens det spilles aksjehasard med oljeformuen? Forskjellen er at hun har satt sine kommentarer i system i bokform.
Her hudflettes politikere, statsforvaltningen og andre som burde vært på vårt parti over en lav sko. Steinbo er nådeløs, men ikke hjerteløs, og de som står hennes hjerte nærmest er de som øvrighetens udugelighet, unnfallenhet og uetterettelighet rammer hardest.
Steinbo påpeker flere ganger at hun skriver som leg privatperson og at hun ikke er noen ekspert på noen av de områdene hun omtaler. Det gir henne frihet til å mene noe om saker som hun siterer fra flere kilder, og ikke bare det – hun gir seg selv utropstegn- og kursiv-løyve. I denne boka er det helt på sin plass.
Enten man deler hennes synspunkter eller ikke bør denne boka være obligatorisk for alle som mener seg samfunnsengasjert.